Mørke Makter

1. Oktober

Orð: William Heinesen
Tónleikur: John Åge Frost
Útseting: Necrolepsia

Vandret nå bort den korte dag
En livsslitt mann med en byrde på bak
Det står ett angst og forkuet gys
Av himmelens siste bleke lys

De svarte tuer og stein ser ut
Som vred de seg i frykt i bønn til Gud
Men stormene hvisker på deres vei
Han hører dem ei

Nattestormens kalde røst
Lyden av ung og fredløs høst
(Hvor en genlyd fortsatt hang)
Trengte gjennom drømm seg inn
I mit slummertunge sind
(Af den korte sommers gang)

Oktober
Oktober

Der en genlyd fortsatt hang
Mot den korte sommers gang
Skyene bølger uten ord
Og fylles med mørke og vandrer mot nord

Så hjemløs og kald på den svarte jord
Vi møtes mot natt og går mot nord
Ja stum og grå på den skyggefulle jord
Med bøyde nakker vandrer vi nord

Tanker mine steg til natt
Mot et land av liv forlatt
(Nattens dype åndedrag)

Mot en askeøde egn
Under flammerødt morgenregn
(Fuglesang og vingeslag)

Oktober
Oktober

2. Necrolepsia

Orð: John Åge Frost
Tónleikur: John Åge Frost
Útseting: Necrolepsia

Mørke makter manifester
seg i min ekle gamle kropp.
Jeg er forbannet, overnaturlig
Og i mitt hjerte hersker råttenskap og død

Når jeg ryster, ukontrollabelt
Kommer de døde atter opp til liv
Og i dem råder uendelig pine
De skriker nei, for livet er tvunget i dem

Før var jeg normal og uten frykt
Nå er jeg som råttenskapen selv
Når jeg ryster og de kommer opp
Er det tegn på ett, og det er
Necrolepsia

Jeg og alle disse døde
Vi er som orm, som vrir seg gjennom verdens lik
Og når vi ser deg ute blant oss
Løp for livet, dødens hærskare er nå kommet

Hatet dypt i hjertet brenner
Død og rått jeg nå bekjenner
Alt lys svunnet hen i mørket
Legg deg ned og dø

Mørke makter manifesterer
seg i min ekle gamle kropp.
Jeg er forbannet, overnaturlig
Og i mitt hjerte hersker råttenskap og død
Necrolepsia

3. Dystre Dommer

Orð: John Åge Frost, Mortan N. Jacobsen
Tónleikur: John Åge Frost
Útseting: Necrolepsia

I sin kiste ligger han
Død og råtten venter han
På mørke makters dystre dommer

I sitt liv en hellig mann
Av denne grunn formoder man
At himmelen han får som gave

Plutselig rører lemmer seg
Og øynene de åpner seg
Med en overnaturlig smerte

Til sin skrekk ser han seg selv
Et råttent lik, som døden selv
Vårherre han har glemt her nede

Sterke hender bryter kisten opp
Til overflaten kryper han opp
En hunger i hans råtne hjerte

En stemme vekket ham til liv
å reise seg for å ta liv
Og nå er han kun en blant mange

En hær av døde har samlet seg
Til massemord de gleder seg
og sammen rive lem fra lemme

Mannen som har reist dem opp,
står foran dem og kikker opp
Sitt skaperverk han nå vil bruke

Mørke makters dystre dommer
Himmel han ej fik som gave
En overnaturlig smerte

Vårherre har glemt ham her nede
En hunger i hans råtne hjerte
nå er han kun en blant mange

4. Dødens Véer

Orð: Traditional
Tónleikur: John Åge Frost
Útseting: Necrolepsia

Se, nå kommer en trengselsdag
Som det ikke har vært maken til
Mange av dem som sover i jorden
Skal våkne til evig avsky

Jorden gjør dødninger levende
Slik en kvinne vrir seg og skriker

Et tegn i skyene skal vise sig
De døde står opp i uforgjengelighet
Unaturlige motbydeligheter
Vi skal alle bli
Hvordan kan noen blant dere si
At det ikke finnes oppstandelse
Jeg så de døde
Som dem vi skal bli forvandlet

Ingen frelse fra dødsrikets makt
ingen blir løse
her er din pest
her er din sott

Da veene kommer og hun skal føde
Medlidenhet er skjult for mine øyne

5. Leningrad

Orð: William Heinesen
Tónleikur: Sigurd Justinussen
Útseting: John Åge Frost

Det regner i den gråe kvelden
Over lysende speilvåte gater
Over bukten og den tåkete elven
Stille skjelver gresset over de dødes graver

I Leningrad
Regnet i Leningrad

Overalt i faldende fuktigheten
Etter krigens endelige slutt og seier
Og de bitre tapene
Hver mann, hver kvinne og hvert barn

Tause stirrende mennesker
I kveld er gullet alene hjemme
Bak regnvåte vinduer
I den mørke hallen

Den hellige elven har tørket ut
Nå sitter de i kirkegården
Eller ligger i dvale
Mellom gravene i regnet

6. Atterglans

Orð: William Heinesen
Tónleikur: John Åge Frost, Sigurd Justinussen
Útseting: John Åge Frost, Sigurd Justinussen

Den frosne himmels lys
Kastes tilbake av bekker
Og blinkende sjøer
Her er intet levende å se
Et mørkt streif av kastevind
Farer over vandflatene

I dalen står store blanke steine
Mektige og uforstyrrete

Som et slott med ruter
Som brenner med blå tomhet
En dødningsborg som speiler seg
Blek og taus i det iskalde vann
I kveldens land

I dalen står store blanke steine
Mektige og uforstyrrete

I øst Orion den evig unge
Af havet steg
Så var det natt
Og stjernen din skalv
Her er intet levende å se
Et mørkt streif av kastevind
Farer over vandflatene

I dalen står store blanke steine
Mektige og uforstyrrete

7. Fienden

Orð: William Heinesen, Traditional
Tónleikur: John Åge Frost
Útseting: Necrolepsia

Se, dagen kommer
For å legge jorden øde
Og utrydde syndene der
For himmelens stjerner
Lar ikke lyset skinne
Mørk er solen når den går op

De som står dere etter livet
Står nu for dørene
Forbandelsen er kommet over dere

Jeg lar dem ete
Kjøttet av sine
Egne sønner og døtre
Den ene skal ete
Kjøttet af den anden
Inntil ingenting står igjen

Fienden er kommet
Håpet er forsvunnet

“På en høyde står et tre
Hvis nakne svarte grenfilter
søker å etse seg inn
i vikende bakgrunnen.

Fra nakne, svarte sletter
stirrende hvitgrønne sjøer
inntrengende
på den dødtrøtte vandrer.”

8. Vinternatt

Orð: William Heinesen
Tónleikur: John Åge Frost
Útseting: Necrolepsia

Mange dagers vei
Mange netters gang
Over natten blå
Vidders vinterduk

Jeg har vandret før
Full av gjenforeningvé
Søkt foruten mål
Mot samme vinden

Døde du en gang
Fattig som strået
Stormen traff mot jord
På et øde sted
I en frostblå natt
Vinternatt
Vinternatt

Tiden gror og gror
Mot det tomme villhvelvet
Skælver jordens bryst
Sprenger jordens blikk

Jeg har talt som nå
Søkt de samme ord
Jeg har ropt som nå
Med den samme stemme

9. Foruten Vind

Orð: Traditonal
Tónleikur: C.W. Meincke & Sigurd Justinussen
Útseting: Necrolepsia

Hvem kan seile foruten vind
Hvem kan ro uten årer

Hvem kan skilles fra vennen sin
uten å felle tårer

Jeg kan seile foruten vind
Jeg kan ro uten årer

Men ei skilles fra vennen min
Uten å felle tårer

Du kan ei seile foruten vind
Du kan ei ro uten årer
Du kan skilles fra vennen din
Uten å felle tårer

10. Plagesalmen

Orð: Traditonal
Tónleikur: John Åge Frost
Útseting: Necrolepsia

I de dagene som kommer
Menneskene til å søke døden
De skal lengte etter å få den
Men døden skal flykte fra dem

Øynene råtner i hulene sine
Og tungen i munnen på dem
Kjøttet skal råtne på dem
Mens de ennå står på føttene

Dette er plagen
Klag, for den er nær

Derfor blir alle hender slappe
Hvert menneskehjerte smelter bort
I redsel stirrer de på hverandre
Mens kramper og smerter griper dem

Øynene råtner i hulene sine
Og tungen i munnen på dem
Kjøttet skal råtne på dem
Mens de ennå står på føttene

Med gru og harme og brennende vrede
Endeløs trengsel og nød
Klag nå, for dagen er endelig kommet
Ansiktene er som ild